Mendez om Velasquez-dommen: “Vitenskapen beviste at han ikke kunne stoppe seg selv”
Cain Velasquez er dømt til fengsel, men ifølge hans trener Javier Mendez finnes det vitenskapelige bevis som viser at han ikke var i stand til å kontrollere sine handlinger. I et eksklusivt intervju forteller Mendez om dommen, sorgen – og kjærligheten mellom en far og hans barn.
“Jeg håpet på fotlenke – ikke fengsel”
Da Javier Mendez våknet 24. mars til nyheten om at Cain Velasquez hadde fått fem års fengsel – til tross for over tre år allerede sonet i varetekt – ble han lamslått.
“Jeg kunne ikke tro det. Jeg håpet han ville få slippe med tiden han allerede har sonet, eller i verste fall en fotlenke slik at han kunne være hjemme med barna.”
Samtidig roser han dommeren, Arthur Bocanegra, som ifølge Mendez var synlig rørt da han leste opp dommen.
“Han var nesten i tårer. Det var hans siste dag før pensjon. Jeg tror han gjorde det beste han kunne for Cain.”
Hjerneskanning avslørte total mangel på impulskontroll
Et sentralt poeng i Mendez sitt forsvar for Velasquez handler om en EEG-hjerneskanning som ble gjennomført mens han satt i varetekt. Resultatet: Velasquez hadde null impulskontroll, spesielt i stressede situasjoner.
“Han klarte ikke stoppe seg selv. Han bare reagerte. Vitenskapen beviste det – det er et faktum.”
Mendez husket en treningsøkt der Velasquez plutselig kastet en mindre sparringspartner i matten og fotstemplet ham – til tross for instruksjoner om å holde seg rolig.
“Jeg var forbanna den gangen. Men nå skjønner jeg det. Det var ikke overlegg. Det var impuls.”
Ifølge Mendez kunne denne tilstanden vært grunnlag for frifinnelse dersom saken hadde gått for retten.
“Hvis det var mitt barn – jeg ville gjort verre”
Selv om Mendez er tydelig på at det Cain gjorde var farlig og galt, legger han ikke skjul på at han forstår hvorfor det skjedde – og at han selv kunne ha gått lenger.
“Jeg ville gjort verre. Jeg ville sett ham i øynene mens jeg gjorde det. Jeg ville planlagt det, så ingen kunne koble det til meg. Men jeg ville gjort det.”
Mendez uttrykker det mange foreldre kanskje føler, men ikke tør si – et ubetinget behov for å beskytte sine barn.
TRENDING:
“Hva med gutten?” – fokus på sønnen
Gjennom hele intervjuet vender Mendez tilbake til sønnens opplevelse. Først et mulig overgrep – deretter farens plutselige fravær.
“Hva skjer med gutten nå? Han har allerede mistet faren sin én gang. Nå må han kanskje miste ham igjen – midt i sin egen rettssak. Det er hjerteskjærende.”
Han delte også en gripende samtale mellom Cain og sønnen:
“Cain sa: ‘Jeg fortalte ham hvorfor jeg var borte.’ Jeg spurte: ‘Hva sa han?’ Cain svarte: ‘Han sa bare, ‘Ikke gjør det igjen.’’ Tenk på det – ‘Vær her, pappa. Ikke gå igjen.’”
Et øyeblikk som fikk Mendez til å bryte sammen i tårer.
Forventet løslatelse etter god oppførsel
Velasquez har allerede sonet 1 283 dager, og kan bli løslatt om 4 til 8 måneder, avhengig av hvordan dommen vurderes i forhold til god oppførsel.
“Cain vil være en ressurs i fengselet. En mentor. En farsfigur. Det er den han er.”
Mendez er overbevist om at Velasquez vil være et positivt bidrag der han er – uansett hvor det måtte være.
Hard kritikk mot aktor
Mendez la ikke fingrene imellom da han snakket om påtalemyndigheten.
“Den aktoren er en idiot. Hvis han er far – skam deg. Det handler ikke om rettferdighet, det handler om å bruke Cain som et eksempel.”
Han mener rettssystemet valgte straff over forståelse – da det kunne valgt hjelp.
“Cain er ikke et monster – han er en far”
Mendez avslutter med en bønn om medfølelse og perspektiv.
“Han er ikke farlig. Han er ikke et monster. Han er en god mann som mistet kontrollen fordi noen såret barnet hans. Og vitenskapen forklarer hvorfor.”
Han understreker at Cain må ta ansvar – men at samfunnet må spørre hvorfor han handlet som han gjorde.
Oppsummering: En dom, en diagnose – og en fars desperasjon
Cain Velasquez-saken handler om mer enn paragrafer og straff. Det er en historie om nevrovitenskap, traume, impuls og kjærlighet. Gjennom Javier Mendez får vi et sjeldent og dypt menneskelig innblikk i hva det vil si å være forelder – og kriger.
? Hva mener du? Bør vitenskap og nevrologi spille større rolle i straffesaker? Del din mening.
